Forbrytelsen: sesong 2 (2009)

Dansk dynamitt

Imponerende andresesong, som på enkelte områder også overgår den mesterlige førstesesongen.

Av Tor Martin ÅrsethFilmen:   Utgivelsen:

31.10.14

Fotogalleri

La meg først kommer med en advarsel om at det kommer noen spoilere fra første sesong i denne anmeldelsen. Etter et heller trist sorti for Sarah Lund i første sesong, befinner hun seg nå i en litt trist tilværelse som passkontrollør. Politiet i København står overfor en vanskelig drapssak, og dette blir en perfekt anledning for å legge til rette for et alle tiders comeback for vår heltinne. Ingenting fenger mer enn å se en diskreditert helt få sin rettmessige revansje mot et system som åpenbart ikke ser hennes verdi.

Nytt for sesongen er at den er halvert i spilletid. Som jeg skrev om første sesong, kunne den gjerne vært noe kortere. Faren ved å forkorte, er selvfølgelig at man ikke får fortalt historien like godt, og at man tar snarveier som irriterer en kravstor seer. Snarveiene dukker opp med ujevne mellomrom, men de er tilgivelige, og skaper ikke stor irritasjon. Sesongen blir mer intens, og ikke minst lettere å se som en helhet. Vi kjenner godt til karakteren Sarah Lund, og trenger dermed ikke den samme oppbyggingen av henne som vi fikk se i første sesong. Til tross for at de fleste andre karakterene er nye, glir de fint inn i handlingen ved hjelp av effektiv fortellerteknikk.

Et etablert premiss for serien borger for flere utfordringer. Når man skal etablere de nye karakterene, er det ikke gitt at de fungerer sammen med de karakterene vi kjenner fra før. Noe av det som var best med første sesong, var forholdet mellom Lund og hennes makker. Han er ikke med i denne sesongen, og hun får seg en ny makker. Dette blir et helt annet forhold, men i stedet for å bli en light-versjon av det tidligere partnerskapet, sørger det for at serien fornyes og forfriskes. Det mørke handlingsuniverset er det samme, men det er også mye nytt under solen. Å kombinere det beste fra tidligere, med nye og interessante aspekter blir en suksess.

Teamet for denne sesongen er mer dagsaktuelt og kritisk enn det som var tilfellet i første sesong. Danmark er tilsynelatende under angrep fra militante muslimske grupper, og dette setter frykt i befolkningen. Snarere enn å spekulere i fordommer og stereotyper, brukes tematikken til å reflektere rundt problematikken. Det er ikke gitt at vi i vesten har rett i alt vi gjør, og i så måte tar Forbrytelsen et oppgjør med mange grumsete holdninger. Noe bedrevitende pekefinger kommer aldri opp, men man inviteres til å reflektere over vårt engasjement i krigføringen som foretas i mange østlige land. Gjennom fremstillingen i sesongen, kan man selv komme frem til en erkjennelse om at mye av det vi gjør kan det stilles spørsmål ved.

Den andre sesongen har flere kvaliteter som overgår den første. I tillegg til at tematikken er mer dagsaktuell, er også drapssaken svært spennende. Vi holdes på pinebenken – spor og hint porsjoneres kløktig ut. Noen usannsynligheter dukker dessverre opp her og der, men det forandrer ikke det faktum at dette er noe av det mest spennende som er laget av moderne tv-serier. Høykonsentrert og uhyre effektivt oppbygd og etablert – en serie det er lett å bli glad i. Andre sesong bygger opp mot et klimaks som er overraskende, uforutsigbart og utrolig spennende. Det er bare å sette seg ned og nyte denne kraftpakken av en sesong.

Teknisk.
Lyd og bilde er helt greit, men fargegjengivelsen er litt dårlig. Bonusmaterialet er ikke like bra som på første sesong. Med andre ord er dette en utgivelse teknisk sett midt på treet.

Anmeldelsen av denne sesongen er basert på samlingen Forbrytelsen I-III.