Momma's Man (2008)
Artig idé, kjedelig film
Det kan kanskje være gøy å drømme seg tilbake til den tiden man ikke hadde noe ansvar. Kanskje det vil være gøy å gjennomføre det. Men det ser ikke slik ut i denne filmen.
Fotogalleri
Mike (Matt Boren) har det man vil kalle et komplett liv. Han har jobb, en bra dame som elsker ham og en nyfødt datter. Men på et tilfeldig besøk hos sine foreldre på Manhattan blir han fortapt i tanken på hvor fint det var å ikke ta ansvar. Han finner masse påskudd, forlenger reisen og forsøker å bli omtrent 17 år igjen.
Det er en fin idé og en besnærende tanke. Hvis dine foreldre er i live og oppegående og sterke, hvorfor ikke la dem fortsette å ta seg av deg? Det er et pes med jobb, lån, te seg ordentlig og ikke minst – å finne ut om man er i stand til å ta seg av et nytt menneskebarn. Dessuten, 17-åringer hadde det rasende mye morsommere, et liv fylt av venner, musikk, den da vanskelige tilgjengelige alkoholen og løfter om sex.
Hvis jeg skal spille regissørens spill, har Mike en historie som følger: frustrert, fører til nostalgi, fører til regresjon, fører til sammenbrudd, fører til ny erkjennelse.
Hvis jeg skal beskrive det jeg så, blir det mye kortere. Mike kjeder seg. Regissøren kjeder seg. Jeg kjeder meg.
Mike regrerer til en usigelig kjedelig variant av syttenåringen, en tufs som snart blir lei av å spille gitar og heller vil kaste ball mot veggen og gi blaffen i personlig hygiene. Dette er ikke en syttenåring som jeg husker meg og vennene mine, dette er en mentalpasient. At hans "kjærlige" foreldre overser dette virker absurd.
Hva er det med Mike? Føler han at han er ulykkelig og vil gå tilbake i tid for å rette opp? Ingenting tyder på dette, han har et bra liv og har ikke begått noen synder. Blir han overveldet av sine foreldres kjærlighet og synes denne er bedre enn sin kones kjærlighet? Ingenting her heller, både foreldre og kone er normale, særlig sammenliknet med Mike. Er han en dum og usympatisk egoist som vil at noen skal holde ham under armene selv lenge etter at han har lært å gå? Muligens, men hvorfor i all verden skulle jeg ville se en film om dette?
Mange spørsmål, lite svar, jeg vet det. Men hvis spørsmålet er om du skal demonstrere i gatene for å få denne filmen til vanlige kinovisninger i Norge, tror jeg du vet hva svaret mitt blir.
Anmeldelsen har tatt utgangspunkt i en visning ved Tromsø Internasjonale Filmfestival.