Utgivelsen: 
I fjor i Marienbad [StudioCanal Collection] (1960)
Fransk mesterverk eller makkverk?
Når filmkunsten blir viktigere enn filmopplevelsen får man filmer som ”Last Year in Marienbad”.
Å se filmer av Alain Resnais er en utfordring av de sjeldne. Han begynte sin langfilmkarriere med den kritikerroste men akk så kjedelige ”Hiroshima mon amour” (1959), og fulgte opp med den nesten like kjedelige (men fortsatt kritikerroste) ”L’année Dernière à Marienbad” (eller kanskje mer kjent som ”Last Year at Marienbad” utenfor Frankrike).
Resnais hadde i 1959 posisjonert seg som en av den franske nybølgens tre viktigste og mest markante regissører (sammen med Francois Truffaut og Jean-Luc Godard), med effektiv bruk av stilens mest markante sider som håndholdt kamera, on location-filming og naturlig lys. Allikevel er hans posisjon i den franske nybølgen like mye et resultat av at hans to første filmer kom på denne bølgens høydepunkt som de faktiske kjennetegnene ved denne nye retningen. Resnais benyttet seg i høy grad av allerede skrevet manus og nøye gjennomtenkte strukturer fremfor retningens vanlige improviserte handlingsforløp og dialoger, og i ”Last Year at Marienbad” gikk han også bort fra det sedvanlige ristende håndholdte kameraet og fokuserte mer på vakre, langsomme og beherskede kamerabevegelser.
Handlinger finner sted på et ubestemt tidspunkt på et ubestemt sted som kan være (eller ikke være) Marienbad (Tsjekkia), hvor vi møter en mann X (Giorgio Albertazzi) som forsøker å overbevise en kvinne A (Delphine Seyrig) om at de møttes for et år siden og planla å møtes igjen året etter for å rømme sammen fra M (Sacha Pitoëff), som kan være (eller ikke være) hennes mann. A benekter dette møtet, og filmen behandler denne diskusjonen mellom de to om deres fortid sammen som kan være (eller ikke være) sann.
”Last Year at Marienbad” var nær ved å bli Resnais siste film i det publikum lo av og spottet filmens første halvdel ved dens første visning. Andre halvdel av filmen skal dog ha grepet publikum og resultert i en begeistret applaus for filmen som helhet, og dermed gitt Resnais gløden tilbake.
Og det er på mange måter slik filmen fortsatt oppleves. Første halvdel er et oppblåst makkverk av kunstnerisk pretensiøsitet, mens andre halvdel roer det ned til et mer velskrevet dikt. Og det er nettopp det denne filmen er. Et dikt. Med ”Last Year in Marienbad” har ikke Resnais laget en film med dialog, men et dikt med bilder til.
Resnais har i større grad forsøkt å skape et kunstverk enn en vanlig film, med dertil stilisert skuespill, filosofisk handling og vakre bilder av skjønne omgivelser. Min karakter er derfor en gjenklang av diktets kvaliteter, som går fra veldig dårlig til veldig bra, på samme vis som denne filmen kan anses som ekstremt kjedelig og uinteressant samtidig som den er særdeles nytenkende og spennende.
Hvis du ikke er åpen for noe helt annerledes bør du holde deg unna ”Last Year in Marienbad”, men hvis nytenkende film gjør deg mo i knærne kan dette være en stor suksess. Slikt sett er dette en film som beveger seg på begge yttersidene av karakterskalaen, alt ettersom hva man ser etter.
Bildet
Fantastisk bilde som langt på veg hjelpes av fantastisk filming er hva vi får servert på denne utgivelsen, og det hele kommer i format 2.35:1 med oppløsning 1080p HD.
Lyden
Det er strengt talt ikke så mye å hente på lydsiden, for filmen er dialogbasert med kun orgel som ligger under og fyller opp lydbildet. Siden filmen legger så stor vekt på dialogen har lydformatet lite å si. Negativt er det dog naturligvis ikke at utgivelsen går for et DTS Master Audio Dual Mono-spor på sine valgfrie franske og tyske versjoner. Lyden er slikt sett behagelig, men ikke overdådig.
Bonus
Denne blu-rayutgivelsen kommer som en del av StudioCanal Collection-utgivelsene til Universal, med dertil flott innpakning og medfølgende 20-siders informativt hefte om filmen.
Som ekstramateriale er det inkludert en introduksjon til filmen av G. Vincendeau, en minidokumentar om historiens forfatter Alain Robbe-Grillet og en minidokumentar om filmen (In the Labyrinth of Marienbad). I tillegg til dette er de to kortfilmene ”Chant du styrène” (1958) og ”Toute la mémoire” (1956) av Alain Resnais lagt til på denne utgivelsen.
Bonusmaterialet er det samme som på Criterion Collection DVD-utgivelsen av filmen.